Våg å møte marerittet: Derfor skal du ikke flykte
- 17. juli
- 3 min lesing
Har du noen gang opplevd en drøm som var så intens eller skummel at du bare ønsket å våkne? Eller har du kanskje eksperimentert med klardrømming (lucid dreaming) med tanke på å få full kontroll over drømmescenariet?
Klardrømming kan være et verdifullt redskap i drømmearbeid fordi det gir økt selvbevissthet og mulighet til å møte drømmens innhold med større refleksjon. Samtidig peker drømmeforsker Gregory Scott Sparrow på at klardrømming ikke i seg selv fører til heling. Han argumenterer for at dersom klarheten brukes til å unngå eller kontrollere det som oppleves truende i drømmen, kan den faktisk hindre den bearbeidingen som drømmen inviterer til. Han konkluderer med at den største terapeutiske verdien oppstår når bevissthet kombineres med en villighet til å bli værende i og utforske drømmens utfordringer, fremfor å flykte fra dem.
Slik jobber vi med det i grupperommet
Som kunst- og uttrykksterapeut arbeider jeg med å styrke kontakten med drømmens sanselige og emosjonelle uttrykk. Med dette som utgangspunkt eksperimenterer vi med nye måter å møte drømmens symboler, handlinger og relasjoner på, slik at fastlåste mønstre kan transformeres og oppleves mindre truende.
Vi bruker kreative innfallsvinkler som bevegelse, maling, skriving og modellering for å gå helt fysisk inn i drømmeuniverset igjen. Ved å gi drømmen en konkret form, kan vi undersøke den med kroppen og sansene. Dette gir oss en trygg ramme til å utforske hvordan du kunne handlet annerledes overfor marerittet, slik at du møter utfordringen med et modig og følelsesmessig nærvær. På denne måten kan du få tilgang til den psykologiske helbredelsen som drømmen forsøker å gi.
Balansen mellom å observere og å kjenne
Sparrow mener ekte mestring av drømmer krever balanse mellom to ting: det observerende blikket (å innse "dette er jo en drøm") og det følelsesmessige nærværet (å bli værende og tørre å kjenne på frykten). For mye av det første kan bli en flukt – blir du bevisst og flyr bort fra det skumle, forsvinner også sjansen til å bearbeide noe reelt, spesielt for den med traumer. Det er ofte nettopp evnen til å bli i det vonde, og kjenne det på trygg avstand, som gjør bearbeiding og heling mulig – ikke det å unngå eller flykte fra det. Ekte helbredelse skjer altså når vi møter det vonde med en ny, modig respons – ikke når vi rømmer fra det.
Sparrow forteller selv om en drøm der en kvinne prøvde å slå ham. I stedet for å slå tilbake eller flykte, blokkerte han slaget og sa:
«Jeg er den tenkende og rasjonelle. Du er den følende og intuitive. Men sammen tjener vi den samme faren.»
Han ga henne en klem – og våknet i et intenst hvitt lys, i ren ekstase.
Drømme-gjenopplevelse
I gruppen arbeider vi med drømme-gjenopplevelse: du visualiserer og går inn i drømmen på nytt, "våkner" inni den, og møter utfordringen kreativt og i en trygg ramme– gjennom kunst, kropp og samtale.
Neste gang du våkner fra en urolig drøm – ikke rist den av deg. Se på den som en invitasjon til å stå i det. Har du opplevd å flykte fra eller konfrontere noe i drømmene dine? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet eller ta det med til neste gruppesamling!
Kilde: Gregory Scott Sparrow, "The Importance of Situated and Non-situated Awareness in the Experience of Healing, Ecstasy and Light in Dreams", presentert på International Association for the Study of Dreams (IASD) Annual Conference, Virginia Beach, 2013.



Kommentarer